En aldri så liten feil

Innlegg er skrevet av en jente som ønsker å være anonym. 

 

«Det går nok bra, jeg tror uansett ikke at jeg kan bli gravid,» sa jeg, og inn kom den, uten dongen på.

I november spurte jeg fyren som jeg hadde sovet med hver natt i minst fem uker, hvordan jeg skulle presentere meg for familien hans. Jeg var invitert på en stor familiemiddag i julen og ville vite om jeg skulle presentere meg som kjæresten hans eller en venn. På denne hyggelige julemiddagen, med den nye kjæresten min i barndomshjemmet hans, led jeg av smerte og en uidentifisert sorg. Jeg var sengeliggende store deler av kvelden mens jeg blødde ut noe som kunne ha blitt vårt barn.

Jeg dro til legen i midten av desember fordi jeg det siste halvåret hadde hatt problemer med smerter i magen, og denne dagen var jeg der for å gjøre noen tester. Da sykepleieren kom tilbake etter jeg hadde ventet en stund sa hun «Ja, og du sa jo at du var gravid.. Eller sa du det?» Nei, det hadde jeg ikke sagt. Jeg hadde faktisk svart nei på det spørsmålet.

 «Husker du da jeg sa at jeg ikke kan bli gravid? Det var tydeligvis feil, sorry..!» Det ble forklaringen min for kjæresten. Jeg visste ikke hva jeg følte; - jeg var sjokkert, men også lettet over at jeg faktisk kunne bli gravid. Kjærestens reaksjon var større enn jeg hadde fryktet. Han angret seg og følte at han hadde skadet meg. Han var livredd og hadde total angst av tanken på en baby. Selv tenkte jeg på hvordan livet kunne bli med et barn, men jeg ville at vi skulle ta avgjørelsen sammen. Kjæresten min ville ikke ha barn med en jente han hadde blitt sammen med to uker tidligere, og det var nok lurt. Jeg forsto at det var riktig avgjørelse, men det var vanskelig å akseptere. Tankene mine gikk til vårt forhold, og til det å føde et barn når foreldrene til barnet ikke var klare for det. Det var ganske enkelt ikke riktig tidspunkt, men jeg var likevel glad for at jeg nå visste at jeg kunne bli gravid. Kjæresten min ville ikke fortelle dette til noen, han syntes det var flaut og det var veldig sårende for meg. Jeg hadde behov for å prate om det som hadde skjedd, og jeg følte meg alene og sårbar. En aldri så liten feil i stundens hete kan gi varige mèn for resten av livet..

Jeg mener ikke at man dreper noen ved en abort, man tar bare et valg. Et vanskelig valg, men et valg som er privat og som bør respekteres. Mine tanker er at sjelen som skulle ha fulgt barnet ut under fødselen, ligger igjen i meg og kommer til å bli sjelen til mitt første barn. Etter aborten skrev jeg et dikt til mitt ufødte barn. Når jeg faktisk får barn skal jeg lese dette vakre diktet for barnet og si «Velkommen, jeg har ventet så lenge på deg».

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ilovemymuff.no

ilovemymuff.no

30, Oslo

www.ilovemymuff.no ilovemymuff er en blogg for og av jenter og kvinner i alle aldre. Jenteprat og delning av erfaringer! Hvis du vil skrive for oss, send oss en melding: post@ilovemymuff.no

Kategorier

Arkiv

hits